Opplysningen 1881 har rørt ved den etiske rettsfølelsen. Som organisasjon ønsker Norges Juristforbund å sette fokus på etiske spørsmål i arbeidslivet. Noe av bakgrunnen for dette er juristenes sentrale rolle i vurderingen av om noe er rett eller galt.
Meldingen på nyhetene om at kundekonsulentene i Opplysningen 1881 har fått pålegg om å bruke flere ord for å hale ut tiden er en etisk tankevekker. I tillegg har de fått ordre om ”å presse” mer salg på kundene. Pålegget er begrunnet i et krav om høyere inntjening, og ble bekreftet fra virksomhetens side. De ansatte reagerer fordi kravene bryter med sunn fornuft og med den alminnelige samfunnsborgers etiske rettsfølelse.
Ansvarlige eiere kan være i sin fulle rett til å gjennomføre denne type pålegg. Det er ingen skrevne regler som hindrer dem i å gjøre dette. Våre arbeidsrettslige lover og regler er i hovedsak innrettet mot konstaterbare fysiske og psykiske forhold. Brudd på disse reglene følges opp av Arbeidstilsynet eller via privatrettslig tvisteløsninger. Overtrampene vi snakker om her, kan i utgangspunktet ikke direkte defineres som ulovlige eller urettmessige i arbeidsrettens forstand. Det at kundekonsulentene i dette tilfellet informerer media om ”interne opplysninger”, må være basert på en overveielse om at samfunnet må få beskjed.
Juristforbundet ble nylig kontaktet av en bankansatt jurist, som hadde reagert på arbeidsgivers beskjed om å selge et høyrisikoprodukt. Kundene skulle ikke informeres om hvor høy risikoen var. Selgerne skulle bevist dekke over realitetene i produktet de solgte. Det endte med at banken ble stevnet og fikk kundene mot seg. Vårt medlem fant seg en annen arbeidsplass. Vedkommende ønsket ikke å arbeide et sted som ikke respekterte hans etiske holdninger.
I begge disse sakene har ansatte reagert på arbeidsgivers krav til å dra nytte av kundene på en måte som ikke er etisk forsvarlig. Ut fra et etisk og samfunnsmessig synspunkt følte de et behov for å reagere. Vi vet ikke om interne varslingsregler har blitt fulgt, men synes det er grunn til å rette søkelyset på det forhold at arbeidsgiver, på tross av arbeidstakerne reaksjoner, velger å gjennomføre påleggene. Denne type reaksjoner fra ansatte bør være et signal til de ansvarlige i virksomheten om at de må tenke på nytt.
Virksomheten kan velge å gjennomføre slike pålegg, men det kan fort bli en kostbar erfaring. For oss som forbrukere, er opplysningene om dyrere tjenester fra 1881 en dårlig nyhet. Den første tanken er at heretter blir det ikke 1881 vi velger neste gang vi trenger hjelp til å skaffe et telefonnummer. Om påleggene er lovlige eller ikke - det skurrer med folk etiske ryggmarksfølelse.
Som organisasjon ønsker Norges Juristforbund å sette fokus på etiske spørsmål i arbeidslivet. Noe av bakgrunnen for dette er juristenes sentrale rolle i vurderingen av om noe er rett eller galt. Bankjuristen som nevnt innledningsvis følte et overordnet ansvar for å si i fra, både i kraft av sin stilling og sin bakgrunn. Det viste seg å være en klok beslutning.
28.01.10 :: Ragnhild Bø Raugland