Representantskapet
er Juristforbundets høyeste organ. Representantskapet vedtar det foreningspolitiske prinsipprogrammet for Juristforbundet og behandler saker knyttet til økonomi og budsjett, årsrapport, vedtekter, valg osv.
Hovedstyret
leder Juristforbundet mellom representantskapsmøtene. Det består av åtte medlemmer og en representant for de ansatte. Fem av disse er direkte utnevnt fra hver sin seksjon. De øvrige tre medlemmene, blant disse forbundets leder, velges av representantskapsmøtet. Hovedstyret har en rekke funksjoner knyttet til driften av forbundet både organisasjonspolitisk og økonomisk. Det skal markere forbundet utad på grunnlag av det vedtatte prinsipprogrammet.
Seksjonene
Medlemmene i Norges Juristforbund er inndelt i fem seksjoner med hvert sitt styre. Seksjonsstyrene har ansvaret for planlegging, budsjettering og gjennomføring av aktiviteter og tiltak innenfor egen seksjon. De har dessuten en rådgivende funksjon overfor hovedstyret. Styrelederne er normalt sin seksjons representant i forbundets hovedstyre.
- Seksjon for statsansatte jurister (NJ-S)
- Seksjon for komuneansatte jurister (NJ-K)
- Seksjon for privatansatte jurister (NJ-Privat)
- Seksjon for dommere (NJ-D/Den norske Dommerforening)
- Seksjon for juridiske studenter (NJ-Stud)
Store profesjonesgrupper under seksjonen NJ-S er organisert i medlemsforeninger/-grupper (minimum 30 medlemmer) med egne styrer. På mindre statlige arbeidsplasser kan medlemmene organisere seg i kontaktsteder (minimum 5 medlemmer). Under seksjon NJ-K er medlemmene i kommuner med mer enn 15 medlemmer organisert i medlemsforeninger/-grupper. Også under seksjon NJ-Privat er det etablert medlemsforeninger.
Akademikerne
Norges Juristforbund er tilsluttet Akademikerne.