Norge ligger etter med forhandlingsløsninger

Publisert 06.06.2017 08:00:00
Forhandlinger er en undervurdert disiplin innen rettsvitenskapen og kan spare samfunnet og partene for store kostnader. Norge ligger etter mange andre land med både kunnskap og praksis knyttet til forhandlingsteknikk. Nå økes fokuset på forhandlinger også her i landet.

I dag havner svært mange konflikter i rettssystemet. Det er stort fokus på prosedyren i rettssalen under jusstudiet, og det arrangeres ofte prosedyrekonkurranser hvor studenter konkurrerer i prosedyreteknikk. Men forhandlinger er ofte en mer hensiktsmessig måte å løse en konflikt på, allerede før den ender i rettssalen.

Les mer om den internasjonale forhandlingskonkurransen for jusstudenter.

Les mer om masterclass i interkulturelle forhandlinger 27. juni.

Begge parter kan bli vinnere
Gjennom forhandlinger kan begge parter i beste fall oppfatte seg som vinnere, i motsetning til en tvist som havner i retten, der en «vinner» og en «taper». Dette kan også danne grunnlaget for videre samarbeid mellom partene, noe som ofte ikke er tilfellet etter en opprivende rettsak.

Samfunnet kan spare store kostnader ved å unngå dyre rettsprosesser. I tillegg går forhandlinger som tvisteløsning gjerne raskere enn rettslige tvisteløsninger.

Forhandling er et eget fagfelt internasjonalt, og «Harvard-modellen» er en anerkjent metode for å gjennomføre forhandlingene.

I Norge settes det nå større fokus på forhandlinger som fagdisiplin. Universitetet i Oslo lanserte i fjor konflikthåndtering som et eget valgfag på jusstudiet, og kurset var svært populært blant studentene. Høsten 2017 blir forhandlinger også eget valgtema, og mekling lanseres som eget valgtema våren 2018.

Forhandlinger som tvisteløsning prøves i domstolene
Vi har ingen god statistikk over omfanget av forhandlinger i Norge, ettersom forhandlinger gjerne pågår bak lukkede dører. Men ifølge tall fra Oslo tingrett øker bruk av rettsmekling, altså forhandlinger mellom partene ledet av en dommer. I 2016 ble rettsmekling forsøkt i 17 prosent av sakene i Oslo tingrett. To av tre slike saker endte med forlik.

Borgarting lagmannsrett gjennomførte i 2016 en prøveordning med å øke antallet sivile saker som løses ved rettsmekling. Det ble avviklet rettsmekling i 63 saker. Det ble oppnådd forlik i 77,78 % av sakene (49 saker). Statistikken viser at rettsmekling er avholdt i 9,24 % av innkomne saker i kategorien «Anke over dom» (682 saker), og at 7,74 % (47 saker) av avgjorte saker i samme kategori (607 saker) ble hevet ved forlik etter rettsmekling.

I flertallet av sakene som ble forlikt etter rettsmekling, var saksbehandlingstiden kortere enn 120 dager. Saksbehandlingstiden 332 dager i saker som ble avsluttet med dom var på 332 dager. Det ble brukt ett dommerårsverk til rettsmeklingsarbeidet. Uten forlik ville alternativ ressursbruk i de 49 sakene som ble helt eller delvis forlikt etter rettsmekling, vært minst 2,32 dommerårsverk.

Utenrettslige forhandlinger i tvister trolig raskere og billigere
Advokatfirmaet Arntzen de Besche tolker disse tallene i retning av at:

  • rettsmekling øker i utbredelse
  • rettsmekling er billigere enn ordinær tvisteløsning
  • rettsmekling er raskere enn ordinær tvisteløsning
  • rettsmekling fører svært ofte til forlik som gjør av partene kan går ut uten å være vinner eller taper, noe som kan danne grunnlag for fortsatt samarbeid.
  • trolig betyr dette at også utenrettslige forhandlinger har de samme fordeler.

Juristforbundet i forkant med forhandlinger
Advokatkontoret i Juristforbundet har allerede i flere år vektlagt konfliktløsning, forhandlinger og mekling som metode for sakene de behandler for medlemmene.

– Advokatene ved kontoret skaffer seg spesialkompetanse på området gjennom forhandlingsprogrammet PON ved Harvard Law School. Kontoret følger utviklingen mot samarbeidsorientert jus (collaborative law) der det vektlegges problemløsningsstrategier framfor trusler og ultimatum, forteller advokat Roar Thun Wægger.

Advokatene i Juristforbundet ønsker å spare medlemmene for de menneskelige belastningene en rettsak innebærer – i tid, forverring av situasjonen, ødelagte relasjoner, usikkerhet og tapt anonymitet.

Relatert innhold

21
JUN17
Aktuelt
Storberget blir fylkesmann
Knut Storberget er i statsråd i dag utnevnt til fylkesmann i det nye fylkesmannsembetet for Hedmark og Oppland. Han tiltrer samtidig som de to fylkesmannembetene blir slått sammen 1. januar 2019.
Les mer
14
JUN17
Aktuelt
Halvparten av juristene får jobb før eksamen
49 % av dem som fullførte jusstudiet (master) i 2016, fikk jobb før siste eksamen var avlagt. Omtrent like mange begynte å søke jobb i siste semester av studiet, mens hele 17 % fikk jobb uten å ha søkt. Dette viser en fersk undersøkelse Juristforbundet har gjort i samarbeid med de juridiske fakultetene i Oslo, Bergen og Tromsø.
Les mer
06
JUN17
Aktuelt
Program for flere kvinnelige partnere
Juristforbundet introduserer ELISE-programmet for å fremme lik fordeling av kvinnelige og mannlige partnere i norske advokatfirmaer. Programmet går fra februar til oktober 2018 og inkluderer en tre dagers samling i London.
Les mer