Halvparten av juristene får jobb før eksamen

Publisert 14.06.2017 11:00:00
49 % av dem som fullførte jusstudiet (master) i 2016, fikk jobb før siste eksamen var avlagt. Omtrent like mange begynte å søke jobb i siste semester av studiet, mens hele 17 % fikk jobb uten å ha søkt. Dette viser en fersk undersøkelse Juristforbundet har gjort i samarbeid med de juridiske fakultetene i Oslo, Bergen og Tromsø.

Arbeidsmarkedet for ferske jurister er brukbart, men alle får likevel ikke jobb rett etter eksamen, viser Juristforbundets undersøkelse. 10 % ventet mer enn seks måneder før de fikk jobb. Dette tallet kan dessuten i realiteten være høyere, siden de siste respondentene tok eksamen så sent som i desember i fjor. De som fortsatt er jobbsøkere, utgjør 11 % av respondentene på landsbasis.

Undersøkelsen gikk til alle som fullførte masterstudiet i rettsvitenskap våren eller høsten 2016.

– Tallene viser at det ikke er lettvint for alle nye jurister å få jobb. Noen må slite en stund, og trolig får ikke alle sine førstevalg av arbeidssted. Samtidig vet vi at behovet for juridisk kompetanse er stort både i privat og offentlig sektor. Derfor ville det være ille om samfunnet ikke vet å ta i bruk den ferske, oppdaterte kompetansen som de nyutdannede representerer, kommenterer Juristforbundets president Curt A. Lier.

Én av tre får midlertidig ansettelse
Av dem som har fått jobb, har 51 % fått fast ansettelse. Her ligger de ferske juristene fra Oslo høyere enn snittet med 63 %. 32 % har fått midlertidige stillinger, med Tromsø høyest på 45 %.

36 % av respondentene klarte seg med å sende 1-5 søknader før de fikk jobb, mens 15 % måtte sende 6-10 søknader. De øvrige sendte flere søknader eller svarte «vet ikke». 73 % fikk ett eller to jobbtilbud, mens hele 19 % ikke fikk noe jobbtilbud etter å ha søkt. Blant dem som fikk et jobbtilbud uten å ha søkt, var andelen i Oslo høyest med 25 % og lavest i Tromsø med 14 %.

Nesten halvparten til privat sektor
For noen år tilbake gikk et stort flertall av de nyutdannede juristene til offentlig sektor. I dag er arbeidsmarkedet mer balansert. 47 % av de nye juristene går til privat sektor, og 65 % av disse får jobb i et advokatfirma. Blant dem som studerte i Bergen, er andelen av de privat ansatte som ender i advokatbransjen hele 76 %.

40 % ender på landsbasis i statlig sektor, mens 14 % får jobb i kommuner eller fylkeskommuner. Her er det markante geografiske forskjeller. Juristene med utdanning fra Oslo fordeler seg med 57 % i privat sektor og 33 % i staten. Tromsø-juristene fordeler seg motsatt med 36 % i privat sektor og 48 % i staten.

Flest vil ha jobb i politiet
På spørsmål om hvor respondentene som avgangsstudenter helst ville jobbe, sto politiet frem som den suverent mest attraktive arbeidsplassen. Andre arbeidsplasser høyt på listen er Utenriksdepartementet, advokatfirmaer og fylkesmannsembetene.

– Som mangeårig politijurist synes jeg jo det er hyggelig at mange ferske jurister ønsker seg til politiet, smiler Curt A. Lier i en kommentar til resultatene av undersøkelsen. – Mange ønsker også å bli advokat, men undersøkelsen viser at det er en myte at få vil til offentlig sektor.

De nye juristene ble spurt om hva de vektla ved stillingene de søkte. Faglige utfordringer, juridisk relevante oppgaver og et godt arbeidsmiljø var de elementene som fikk plass på toppen av listen.

Foto: iStock.com/visualspace

Relatert innhold

21
JUN17
Aktuelt
Storberget blir fylkesmann
Knut Storberget er i statsråd i dag utnevnt til fylkesmann i det nye fylkesmannsembetet for Hedmark og Oppland. Han tiltrer samtidig som de to fylkesmannembetene blir slått sammen 1. januar 2019.
Les mer
06
JUN17
Aktuelt
Program for flere kvinnelige partnere
Juristforbundet introduserer ELISE-programmet for å fremme lik fordeling av kvinnelige og mannlige partnere i norske advokatfirmaer. Programmet går fra februar til oktober 2018 og inkluderer en tre dagers samling i London.
Les mer
06
JUN17
Aktuelt
Norge ligger etter med forhandlingsløsninger
Forhandlinger er en undervurdert disiplin innen rettsvitenskapen og kan spare samfunnet og partene for store kostnader. Norge ligger etter mange andre land med både kunnskap og praksis knyttet til forhandlingsteknikk. Nå økes fokuset på forhandlinger også her i landet.
Les mer