Høring - endring av prosedyrekravene for advokatbevilling
Det vises til departementets høringsbrev, datert 16. november 2009.
Norges Juristforbund er opptatt av at man ser helhetlig på hvilke krav som skal stilles til opplæringen av fremtidige advokater. Det er etter Norges Juristforbunds syn viktig at man i denne sammenheng ikke ser isolert på prosedyrekravene. Det er viktig at man tar inn over seg de endringer som har skjedd i rettssystemet siden forrige forskriftsendring i 1993.
Norges Juristforbund deler de synspunkter som refereres fra Advokatkonkurranseutvalget om at fullmektigopplæringen skal sikre at advokatene ”har praktiske kunnskaper” og at opplæringen bør sikre at fullmektigene gis ”praktisk opplæring i og utenfor rettergang”. Etter Norges Juristforbunds syn bør det vurderes å sikre dette gjennom alternative tiltak, som et supplement til den nåværende ordningen med et rent prosedyrekrav.
Utviklingen i rettsystemet går klart i retning av at tvister løses gjennom forhandlinger, og gjennom alternative tvisteløsningsformer og utenrettslige forliksløsninger. Tvisteloven bygger opp under og vil i ytterligere grad stimulere et slikt regime.
Etter Norges Juristforbunds syn bør det legges opp til at fullmektigene kan fullføre sin opplæringstid i løpet av to år. De tilleggskrav som oppstilles bør muliggjøre at dette kan skje.
Det er dessuten helt avgjørende at fullmektigtiden gis et innhold som vil gjøre advokatfullmektigene til gode advokater. Etter vår oppfatning er det i denne sammenheng meget viktig at man har fokus på hvilken opplæring fullmektigene gis i løpet av fullmektigtiden og hvordan de følges opp av sine prinsipaler.
Etter vårt syn er det langt viktigere å ha et sterkt fokus på innholdet av opplæringstiden enn av om fullmektigene skal måtte gjennomføre tre eller to hovedforhandlinger. I denne sammenheng peker vi på at det vil være en prinsipals ansvar å sørge for at fullmektigen gjennom fullmektigtiden gis ”varierte juridiske oppgaver”, herunder nødvendig tid til saksforberedelse, veiledning og oppfølging underveis, reell mulighet til å spørre prinsipalen etc.
Vi vil også peke på at også prinsipalen har et ansvar for å sørge for at fullmektigen får avviklet de nødvendige rettssaker i løpet fullmektigtiden, om nødvendig ved å omfordele oppgaver eller tillate at fullmektigen overtar saker utenfor firmaets tradisjonelle arbeidsoppgaver.
Norges Juristforbund ber departementet se nærmere på innholdet av dagens Advokatkurs. Det er viktig at opplæringen ivaretar endringene i tvisteloven og rettssystemets tvisteløsningsmekanismer, for eksempel ved et økt fokus på rettsmekling som tvisteløsningsmekanisme. Norges Juristforbund ønsker videre at departementet ser på et alternativt løp for advokatfullmektiger for å oppnå advokatbevilling, som et supplement til dagens prosedyrekrav. Norges Juristforbund ønsker å arbeide sammen med departementet for å utvikle dagens ordning til beste for rettssystemet. Vi ber om at departementet igangsetter dette arbeidet straks og deltar gjerne i et utvalg som kan arbeide med dette spørsmålet.
Norges Juristforbund er enig i at det nå må foretas noen umiddelbare endringer i forskriften § 8-1, for å tilpasse prosedyrekravet til tvistelovens bestemmelser.
Når det gjelder disse helt kortsiktige tiltakene er Norges Juristforbunds syn som følger:
- NJ er enig med departementet i at saker etter småkravsprosess med muntlig sluttbehandling skal likestilles fullt ut med saker etter allmennprosess, og at de således skal telle som en hel sak. Etter NJs syn bør det ikke stilles krav om at minst en av sakene som inngår i prosedyrekravet skal være etter allmennprosessen.
- NJ er enig i at hovedforhandling i større straffesaker skal telle som en hel sak, mens mindre omfattende straffesaker skal telle som en halv sak.
- NJ mener derimot at tiden er inne for å oppheve kravet om at minst en av sakene som oppfyller prosedyrekravet skal være en sivil sak. Etter vår oppfatning vil fullmektiger som arbeider med straffesaker få god rettergangserfaring. Utfordringen for dem vil ikke være å oppfylle kravet til antall saker, men å oppnå kravet om en sivil sak.
- NJ er enig i at gjennomført rettsmekling av et visst omfang skal telle med ved oppfyllelsen av prosedyrekravet. Saksforberedelsen som leder frem til en rettsmekling, vil ha klare likehetspunkter med forberedelsen til en hovedforhandling, slik departementet peker på. NJ er enig i at gjennomført rettsmekling av en viss størrelse bør telle som en halv sak. NJ mener at også rettsmeklinger gjennomført etter tvistemålsloven bør telle med ved oppfyllelsen av prosedyrekravet. NJ er enig i at en av sakene må gjennomføres som hovedforhandling.
- NJ antar at man ved å gjennomføre de endringer som NJ foreslår, vil flertallet av fullmektigene ha gjennomført tre rettssaker i løpet av en toårsperiode. Samtidig bør det klarere påpekes at prinsipalene har et ansvar for å tilrettelegge for at fullmektigene oppnår disse sakene i løpet av fullmektigtiden.
- Etter NJs oppfatning bør det imidlertid arbeides med å etablere et supplement til dagens ordning med krav til gjennomførte rettssaker. NJ ser derfor heller ingen betenkeligheter med å redusere kravet til antall rettssaker fra tre til to saker.
- NJ er av den oppfatning at de endringene som foreslås av departementet er helt nødvendige etter endringene i tvisteloven. Det er med andre ord ikke naturlig å opprettholde dagens prosedyrekrav, men kun å redusere antall sivile saker fra tre til to.
- NJ er for øvrig enig i at Tilsynsrådets praksis mht innholdet av hovedforhandlingen og godkjennelse av oppdrag som rettslig medhjelper videreføres, med de tilpasninger departementet foreslår.
Magne Skram Hegerberg
generalsekretær
Gry Hellberg Munthe
utredningssjef