Digitalt grenseforsvar – glem ikke jussen

Publisert 02.02.2017 15:30:00 av
Visste du at meldingene dine i Whatsapp og publiseringene dine på Snapchat og Facebook som oftest går via en server i utlandet? Din personlige kommunikasjon krysser dermed Norges grenser. Det betyr at den vil kunne fanges opp av det foreslåtte digitale grenseforsvaret.

I februar 2016 oppnevnte Forsvarsdepartementet et utvalg (Lysne II-utvalget) for å utrede sentrale problemstillinger knyttet til Etterretningstjenestens mulige tilgang til digitale datastrømmer som krysser Norges grenser. Utvalget avga sin rapport Digitalt grenseforsvar (DGF) i august i fjor. Svarfristen for den offentlige høringen har akkurat gått ut.

Norge har i global sammenheng en høy grad av digitalisering, både i offentlig og privat sektor. Likevel har regjeringen ambisjoner om ytterligere økt digitalisering av offentlig sektor i kommunikasjon med befolkningen.

Nettopp derfor er det viktig at vi følger med i debatten. I hvilken utstrekning skal E-tjenesten kunne overvåke våre digitale datastrømmer?

E-tjenestens oppdrag er å drive utenlandsetterretning, jf. E-tjenesteloven § 3. Overvåkning av egne borgere er ikke dekket av denne paragrafen.

En eventuell lovregulering av E-tjenestens mulig tilgang til digitale datastrømmer må oppnå nødvendig tillit i befolkningen.

For å unngå formålsglidning er det vesentlig at lovteksten gir så klare kriterier som mulig for innsamling og bruk av data gjennom det digitale grenseforsvaret.

For Juristforbundet er det derfor viktig at Grunnloven, rettssikkerhet og våre internasjonale forpliktelser på personvernområdet tas med i betraktningen når et lovforslag skal utarbeides.

En annen juridisk utfordring er kontrollen med E tjenestens drift av et mulig digitalt grenseforsvar. Rapporten fra Lysne II utvalget foreslår å opprette både en egen DGF-domstol og et DGF-tilsyn, begge lokalisert sammen med E tjenesten. Dette er ikke nødvendigvis en god løsning.

I Norge er vi privilegerte. Vi har uavhengige domstoler som nyter stor tillit i befolkningen. Juristforbundet er opptatt av å sikre at dette opprettholdes. Derfor bør en domstolkontroll med digitalt grenseforsvar lokaliseres utenfor E-tjenestens lokaler.

Vi er også bekymret for en eventuell nedkjølingseffekt, en reduksjon av vår digitale kommunikasjon. Hvordan vil slik kommunikasjon påvirkes dersom vi opplever å være under kontinuerlig overvåkning? Hvordan vil advokaten kommunisere med klienten, og hvordan vil du som pasient kommunisere med din lege i det digitale rom?

Juristforbundet har valgt å avstå fra å mene noe om de konkrete forslagene i rapporten. Vi stiller imidlertid spørsmål knyttet til de juridiske problemstillingene som følger av rapporten. Dessuten vil vi oppfordre til en bred og grundig debatt om digitalt grenseforsvar.

Relatert innhold

19
DES16
Meninger
Vi bygger stein på stein
Juristforbundet arbeider kontinuerlig med å bli bedre. Vi skal gi medlemmene stadig bedre tjenester og fordeler. Samtidig skal vi representere dem overfor resten av samfunnet på en stadig bedre måte. Vi skal bygge stein på stein.
Les mer
23
NOV16
Meninger
Velkommen til JuristKongress 2016
Da er det endelig tid for Juristkongress igjen. Juristforbundets store prestisjearrangement er denne gangen større enn noensinne. 750 deltakere og bidragsytere er en økning på hele 25 prosent siden kongressen i 2014, som den gangen også var historisk stor.
Les mer
21
NOV16
Meninger
Ola Thune og Politiets Fellesforbund på ville veier
I kjølvannet av Ola Thunes bok «Byen vest for loven», der han retter kritikk mot den norske modellen for organisering av politi og påtalemyndighet, har Politiets Fellesforbund (PF) sett sitt snitt til å henge seg på. PF-leder Sigve Bolstad mener juristene har skylden for det meste som er feil i norsk politi.
Les mer